Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i historien om Jokebed, moren til Moses, som i en tid med frykt og fare legger sitt lille barn i en kurv og overgir ham til Herren fordi hun ikke lenger kan beskytte ham selv. Talen sammenligner denne overgivelsen med det å legge egne vanskeligheter, sykdom og bekymringer i Guds hender, i tillit til at han tar hånd om det vi ikke klarer å bære alene.
Videre trekkes en kontrast mellom Israels folk, som gikk ut av Egypt med frimodighet, men ble redde da presset kom, og Josva og Kaleb, som gikk fram i egen tro. Talen peker på at ekte tro ikke kan lånes fra andre, men må prøves når presset blir stort. Den løfter også fram ydmykhet som styrke, med Faraos stolthet som motsetning til Jesus, som vasket disiplenes føtter, og viser hvordan Jesus selv seiret over sykdom og død gjennom overgivelse til Guds vilje.
Talen avsluttes med en oppfordring til å stole på Herren og overgi alt som tynger — familie, sykdom og usikkerhet — ikke i oppgitthet, men i tro, med løftet om at natten skal bli til dag.
Skriftsteder i talen:
2. Mosebok 2:3
3. Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden.
| 