Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Paulus’ siste brev til Timoteus, skrevet fra fengsel like før Paulus’ egen tjeneste tar slutt. Mange hadde mistet gløden og blitt verdenskjære, og Paulus formaner derfor Timoteus – som er godt opplært av sin mor og mormor – til å vekke Guds nådegave til live og til å føre budskapet videre til trofaste mennesker som selv kan lære andre.
Talen bruker bildet av en krukke som skal fylles helt full: har krukken et skår, når vannet aldri høyere enn skåret, uansett hvor mye som helles i. Løsningen er å gå til pottemakeren og be ham gjøre krukken hel, slik at tjenesten kan bli fullført uten mangel. Dette knyttes til Paulus’ formaning om å forkynne ordet, tåle motgang og gjøre en evangelistgjerning, i en tid da mange heller søker lærere som sier det de vil høre.
Talen ender med Paulus’ egne ord ved livets slutt – at han har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen – og med en appell om at også vi skal la Herren gjøre oss hele, tjene med iver og fullføre vår tjeneste uten å unnskylde oss.
Skriftsteder i talen:
2. Timoteus 1:3-7
3. Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag, 4. full av lengsel efter å se dig — idet jeg minnes dine tårer-forat jeg kan bli fylt med glede, 5. da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig. 6. Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse. 7. For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
2. Timoteus 4:5
5. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!
| 