Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i en tid preget av isolasjon, mørke og usikkerhet, der fristelsen er å bli sløv og utsette det åndelige livet. Med utgangspunkt i apostelen Peters brev minner taleren om at selv de som allerede kjenner troen, trenger påminnelse for å holde seg våkne.
Taleren viser at troen ikke bygger på å tilhøre en bestemt gruppe, men på Jesu rettferdighet, og bruker historien om Sakkeus for å understreke at det er Gud som søker mennesket, ikke omvendt. Videre beskrives en åndelig vekst gjennom flere trinn – fra tro til kjærlighet – der utholdenhet trekkes frem som avgjørende for å nå målet. Dette knyttes til profetordet som en lampe som lyser i mørket inntil dagen gryr, og taleren viser til profetier som han mener er oppfylt i vår egen tid.
Talen avsluttes med en klar oppfordring: ikke la ytre omstendigheter dempe det åndelige engasjementet, men samle familien til bønn og bibellesning, hold ut til enden, og stol på at Gud fullfører det han har begynt.
Skriftsteder i talen:
- 2 Peter 1:10-11
- 2 Peter 1:3-4
- 2 Peter 1:1
- 2 Peter 1:2
- 2 Peter 1:19-21
| 