Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i historien i 4. Mosebok 21 om Israelsfolket i ørkenen, som ble bitt av giftige slanger etter å ha klaget mot Gud. Da folket angret, ba Gud Moses lage en kobberslange på en stang – alle som ble bitt kunne se på den og leve. Gud fjernet ikke slangene eller konsekvensene av synden, men ga folket noe å se på i stedet.
Talen bruker dette bildet på evangeliet, og advarer mot introspeksjon – den grundige selvgranskingen der man leter etter alt som er galt i eget liv. Selv om dette kan føles alvorlig og fromt, kan det stjele fokuset bort fra Jesus og bli en søken etter egen rettferdighet. Talen viser hvordan Paulus i Romerne 7 er fanget i «jeg, jeg, jeg», mens fokuset i kapittel 8 skifter til Kristus og friheten fra fordømmelse.
Budskapet er at frelse ikke kommer ved å forstå eller granske seg selv, men ved å se på det Gud har reist opp for oss. Selverkjennelse har sin plass, men bare når korset er i synsfeltet. Talen avsluttes med en bønn om hjelp til å slutte å se på seg selv, og i stedet feste blikket på Jesus og evangeliet: se, og lev.
Skriftsteder i talen:
4. Mosebok 21,4-9
4. Så brøt de op fra fjellet Hor og tok veien til det Røde Hav for å dra omkring Edoms land; men på veien blev folket utålmodig, 5. og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi må dø her i ørkenen? For her er hverken brød eller vann, og vi er inderlig leie av denne usle mat. 6. Da sendte Herren seraf-slanger [brennende de. giftige slanger] inn iblandt folket, og de bet folket; og der døde meget folk av Israel. 7. Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot dig; bed til Herren at han vil ta slangene fra oss! Og Moses bad for folket. 8. Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. 9. Så gjorde Moses en kobberslange og satte den på en stang; og når en slange hadde bitt nogen, og han så på kobberslangen, blev han i live.
| 