Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i palmesøndag og Jesu inntog i Jerusalem på et esel — et bilde på ekte ydmykhet, ikke et krav om oppmerksomhet. Folkemengden hyller ham som «Hosianna», men ønsker egentlig en politisk seierherre på egne premisser, ikke den Jesus faktisk er.
Videre følger talen Jesu siste uke gjennom Matteus 21 til 25, og tegner et mønster i tre faser: først popularitet med tegn og under, deretter en profetisk fase med refselse og oppgjør, og til slutt en krevende forkynnelse for dem som allerede har vendt seg bort. Gjennom lignelsene om fikentreet, jomfruene og talentene kommer en klar oppfordring: bær frukt, hold deg klar, og bruk det du har fått, i stedet for å grave det ned.
Talen lander i en appell om at denne siste, tyngste fasen gjelder oss i dag, og at veien videre går gjennom ydmykhet — å legge egen vilje til side og stole på Guds ord. Den avsluttes med et håpsfullt bilde fra Ruth og Boas: Gud fullfører selv det han har begynt, og de ydmyke skal arve jorden.
Skriftsteder i talen:
Matteus 5:5
5. Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.
