Kort om talen
Her er resymeet:
Talen tar utgangspunkt i et bilde fra studielivet: det er ikke alltid det som står i boken som teller til eksamen, men det som blir sagt i forelesningen. Slik er det også åndelig — vi må høre hva Ånden sier til menigheten. Ut fra dette løftes temaet sladder og baksnakkelse, med en historie om en kvinne som følte seg helt uberørt av en preken fordi predikanten glemte å nevne akkurat den synden.
Talen går videre til juleevangeliet, sett fra Josefs perspektiv: prisen han måtte betale i vanære og sladder for å være lydig mot det Gud hadde vist ham, og hvordan Herren til slutt stadfestet hans vei gjennom hyrdene og englesangen. Deretter trekkes linjer til Det nye testamentets samfunn i Hellas, der sladder var et sosialt våpen, og til flere bibelvers som advarer mot en ustyrt tunge, blant annet Jakobs brev 1:26. Et bilde av duen som bare kan lande på lammets ydmyke natur, brukes for å vise hvordan sladder og selvhevdelse skremmer bort Guds nærvær.
Talen ender med en appell om å overgi egne rettigheter og la Gud forme naturen vår innenfra, slik at vi kan bli klare for Herrens gjenkomst. Møtet avsluttes i bønn og lovsang om at Guds nåde og kraft må lede tungen og hjertet, fordi forandringen må komme fra Hans liv i oss, ikke fra egen styrke.
Skriftsteder i talen:
2. Mosebok 23:1-9
1. Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne; 2. du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten; 3. heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak. 4. Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham. 5. Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av. 6. Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig. 7. Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig. 8. Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak. 9. En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land.
2. Korinterbrev 12:20
20. For jeg frykter for at når jeg kommer, skal jeg ikke finne eder slik som jeg ønsker, og at jeg skal finnes av eder slik som I ikke ønsker — at det skal være kiv, avind, vrede, stridigheter, baktalelse, sladder, opblåsthet, uorden —
Efeserbrevet 4:29
29. Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;
Jakobs brev 1:26
26. Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
| 