Kort om talen
Israel er under angrep, og talen tar utgangspunkt i denne dramatiske situasjonen for å stille et sentralt spørsmål: Når krisen treffer, hvor løper du, og hvem spør du til råd? Svaret finnes i historien om David i 1 Krønikebok 13, som ønsker å hente paktkisten tilbake til Jerusalem med et godt motiv, men rådfører seg med lederne og folket i stedet for med Herren.
Talen viser hvordan Davids feil speiler Sauls synd — å søke råd andre steder enn hos Gud — og at konsekvensen ble alvorlig da arken ble fraktet på feil måte. Dette knyttes til Jesu ord om mennesker som ærer Gud med leppene mens hjertet er langt borte, og til Jakobs brev om å be feil fordi man ikke går til Herren først. Poenget er at gode intensjoner ikke er nok; Gud har sin egen forordnede vei og rette tid.
Talen ender med et løfte fra Jesaja om ny kraft for dem som venter på Herren, og personlige vitnesbyrd om å løpe til Gud i kriser. Budskapet til lytteren er enkelt: spør Herren først, alltid, og gå Hans vei fremfor å samle egne stemmer rundt seg.
Skriftsteder i talen:
1 Krønikebok 10:13-14
13. Således døde Saul for den troløshets skyld som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt sig efter Herrens ord, og likeledes fordi han hadde søkt til dødningemanere for å spørre dem til råds. 14. Men han spurte ikke Herren; derfor lot han ham dø og førte kongedømmet over til David, Isais sønn.
1 Krønikebok 13:1-4
1. Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene. 2. Og David sa til hele Israels menighet: Dersom det tykkes eder godt, og det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels land, og dessuten til prestene og levittene i de byer de har med jorder omkring, at de skal samle sig hos oss, 3. og la oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi ikke efter den. 4. Da sa hele menigheten at så burde gjøres; for hele folket syntes det var rett.
| 