Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Josefs ord til brødrene i 1. Mosebok 50,20: «Dere tenkte ut ondt mot meg, men Gud har tenkt det til det gode.» Gjennom Josefs vei fra brønnen og slaveriet til stolen ved siden av Farao, viser talen hvordan Gud plasserer mennesker i stillinger gjennom lidelse, og hvordan Josef velger et himmelsk perspektiv i stedet for bitterhet.
Hovedbudskapet er at det ikke er nok å ha en stilling – det kreves også rett innstilling i den. Israel hadde alt det ytre på plass, men hjertet var langt borte fra Gud, mens Josef, David og Maria viser hva det vil si å tro og handle rett inne i sin stilling. Jesus selv, arving til alt, tar tjenerskikkelse og blir lydig inntil døden – «veien opp er veien ned». Talen knytter dette til Filipperne 2,5 og til den stillingen troende har fått i Kristus som Guds barn og arvinger, en stilling som krever et sinnelag preget av kjærlighet, tilgivelse og tjeneste.
Et personlig vitnesbyrd om nabokonflikt illustrerer hvordan rett handling kan gå foran følelsene. Talen advarer også, med henvisning til Amos 3, om at synd får konsekvenser, og ser med alvor på utviklingen i Norge og trosfrihetens kår. Den avsluttes likevel med håp: det Gud starter, fullfører han, og stillingen i Kristus står fast uansett omstendigheter. Talen munner ut i en bønn om at Gud renser hjertene og hjelper til rett innstilling i den stillingen han har gitt.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 50,20
20. I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.
Jesaja 1,3
3. En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet.
Amos 3,1-7
1. Hør dette ord som Herren har talt mot eder, Israels barn, mot hele den ætt jeg har ført op fra Egyptens land: 2. Eder alene har jeg villet kjennes ved blandt alle jordens ætter; derfor vil jeg hjemsøke eder for alle eders misgjerninger. 3. Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre? 4. Brøler vel løven i skogen uten at den har funnet noget rov? Lar vel ungløven sin røst høre fra sin hule uten at den har fanget noget? 5. Faller vel fuglen i en snare på marken uten at det er satt nogen snare for den? Spretter vel snaren op fra marken uten at den fanger noget? 6. Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? 7. For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.
Filipperne 2,5-8
5. La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, 6. han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, 7. men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, 8. og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.
| 