Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i et bilde fra sjøen: en båt som rystes av bølger, men holder fast fordi ankeret sitter godt festet. Slik defineres «tidsånden» som en stille strøm av verdier samfunnet gradvis godtar, og talen stiller spørsmålet om vi følger denne strømmen eller står fast på Guds ord og på Jesus.
Gjennom eksempler fra Daniel og de tre vennene i Babylon vises det hvordan man kan holde fast på troen under press fra en fremmed kultur, selv når det koster noe. Talen viser til konkrete utfordringer for troende i dag, som innskrenket ytringsfrihet for forkynnelse, og kobler dette til Jesu ord til menigheten i Laodikea om lunkenhet og kallet til å våkne. Et personlig vitnesbyrd om å stå alene i troen som ung illustrerer hvordan Guds kraft bærer gjennom motstand.
Talen munner ut i en oppfordring om omvendelse og årvåkenhet for alle, uavhengig av bakgrunn, og nattverden løftes fram som et uttrykk for å ta imot hele Guds ord, også de delene som er upopulære. Avslutningen er en bønn og appell om å stå fast og vandre i sannhet mens tiden er som den er.
Skriftsteder i talen:
Daniel 1:8, 12, 17
8. Men Daniel satte sig fore at han ikke vilde gjøre sig uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk, og han bad den øverste hoffmann om at han måtte være fri for således å gjøre sig uren.
Johannes 17:15-19
15. Jeg beder ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. 17. Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet. 18. Likesom du har utsendt mig til verden, har også jeg utsendt dem til verden, 19. og jeg helliger mig for dem, forat også de skal være helliget i sannhet.
Apostlenes gjerninger 2:38
38. Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
Efeserne 2:1-2
1. Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder, 2. som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn,
Efeserne 2:1-10
1. Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder, 2. som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn, 3. blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre. 4. Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, 5. gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser — av nåde er I frelst — 6. og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, 7. forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. 8. For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 9. ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig. 10. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.
| 