Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i ordene «det som ingenting er, det utvalgte Gud seg», og bygger et bilde av vår tid som kvikkleire: alt kan skli ut hvis fundamentet ikke er Guds ord.
Taleren viser til den tidlige kirkefaren Ireneus, som i en tid full av motstridende lærdommer holdt fast på at Skriften, apostlenes tro og Peter og Paulus sammen må være grunnlaget for forkynnelsen. Deretter fortelles historien om Mefibosjet, den lamme sønnen til Jonatan, som får sitte ved kong Davids bord av ren nåde. Da David senere flykter og tjeneren Siba lyver om ham, mister Mefibosjet alt, men når kongen vender tilbake sier han at han ikke bryr seg om eiendom eller arv – han er bare glad kongen er hjemme igjen.
Talen knytter dette til Efeserne 1 og 5. Mosebok 7, som viser at Gud utvalgte og elsket oss ikke fordi vi er store, men av nåde alene. Budskapet ender i en oppfordring om å møte Herren med et Mefibosjet-hjerte: uten krav, bare med ønsket om å få sitte ved hans bord.
Skriftsteder i talen:
- 2 Samuel 9:1-13
- 1 Korinter 1:18-31
- 1 Korinter 1:28
| 