Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Matteus 9:35–38, der Jesus vandrer omkring, forkynner evangeliet og helbreder syke fordi han har inderlig medfølelse med folket. Dette settes opp som mønsteret for menighetens tjeneste gjennom historien: fra pinsedag, via Luthers budskap om rettferdiggjørelse ved tro, til Wesleys forkynnelse av helliggjørelse, og videre fram til budskapet i vår egen tid. Et gjennomgående poeng er at hvert nytt trinn i denne restaureringen bygger videre på det forrige og ikke erstatter det – rettferdiggjørelse, helliggjørelse og dåpen i Den Hellige Ånd hører sammen.
Talen bruker bildet av et «rulleblad» med alle menneskers synder for å illustrere at ingen kan bestå for Gud på egen fortjeneste, men at Jesus tar bort synden og gir sin egen rettferdighet i stedet. Videre understrekes det at synd må tas på alvor og ikke bagatelliseres, og at troende er kar som er satt til en hensikt i Guds tjeneste, ikke bare passive medlemmer.
Konklusjonen er en appell om å holde fast ved det en har hørt og ikke drive bort fra det, å se på Jesus og hans medfølelse med mennesker som er slitne og hjelpeløse, og å ta imot hans nåde og kraft i eget liv i dag.
Skriftsteder i talen:
Markus 16:16 (parafrase: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst»)
16. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.
Romerne 1:17 (parafrase: «Den rettferdige skal leve ved tro»)
17. for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.
Romerne 5:20 (parafrase: «Der synden er stor, er nåden større»)
20. Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større,
1 Korinterbrev 1:28–31
28. og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, 29. forat intet kjød skal rose sig for Gud. 30. Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31. forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!
1 Korinterbrev 6:9–11
9. Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, 10. eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. 11. Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.
2 Korinterbrev 3:16–18
16. men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort. 17. Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. 18. Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
2 Korinterbrev 7:1
1. Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!
Efeserbrevet 4:22–24
22. at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, 23. men fornyes i eders sinns ånd 24. og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
2 Tessalonikerbrev 2:13–14
13. Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, 14. som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.
Hebreerne 2:1–4
1. Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra. 2. For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn, 3. hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? — den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham, 4. idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje.
1 Peters brev 1:1–2
| 