Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i tanken om at Guds kjærlighet, ikke frykt, er det som skal drive oss i livet og troen. Med Matteus 12 og 3 som bakteppe viser talen hvordan Jesus kunne stå fast gjennom både medgang og motgang, fordi han visste at han var elsket av sin Far – ikke fordi han presterte eller ble bekreftet av andre.
Videre pekes det på at manges gudsbilde er formet av vonde erfaringer, og at mange derfor ikke klarer å tro at Gud faktisk er glad i dem. Gjennom tekster som Jesaja 53, 1. Timoteus 1 og Romerne 5 vises det at evangeliet i bunn og grunn handler om barmhjertighet: Gud elsker oss ikke fordi vi fortjener det, men fordi han er kjærlighet.
Talen ender i en appell om å hvile i denne kjærligheten og la den forme hvordan vi behandler hverandre. Lytteren utfordres til å sette sitt eget navn inn i løftene og virkelig ta imot sannheten om at hun eller han er elsket av Gud.
Skriftsteder i talen:
Matteus 3:16-17
16. Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. 17. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.
Johannes 16:27
27. for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud.
Judas 21
| 