Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Salme 37, hvor det står at Herren leder og fastlegger den rettferdiges skritt. Ut fra dette stiller talen spørsmålet om vi kan tro at Gud har full kontroll over veien vi går, selv når vi ikke forstår hvorfor eller ikke selv føler oss åndelig sterke.
Gjennom historien om Jonas vises det at Gud kan lede oss selv på veier som virker meningsløse, og at rett respons i vanskelige situasjoner er å overgi seg fullt til Gud i stedet for å stole på egen innsats. Historien om Lasarus utdyper dette videre: Jesus lot tiden gå før han grep inn, fordi han ventet på riktig tidspunkt fra Faderen, og talen viser hvordan denne ventingen endte i et av troens sterkeste utsagn: «Jeg er oppstandelsen. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.»
Talen konkluderer med at vi ikke skal frykte eller presse oss selv, men hvile i tillit til at Gud går med oss skritt for skritt, også gjennom sykdom og vanskelige tider. Møtet avsluttes med bønn for de som står foran krevende utfordringer, med bekreftelsen om at deres skritt også er ledet og velsignet av Herren.
Skriftsteder i talen:
Salme 37:23
23. Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
Salme 37:24
24. Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
Jona 1:12 (Jona 1-2)
12. Han svarte: Ta mig og kast mig i havet! Så vil havet legge sig for eder; for jeg vet at det er for min skyld denne store storm er kommet over eder.
Johannes 5:19 (parafrase)
19. Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
Johannes 11:4
4. Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
Johannes 11:6
6. Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
Johannes 11:9-10
9. Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys; 10. men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
| 