Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Johannes 3, der Nikodemus kommer til Jesus om natten, og i ordene om at Menneskesønnen ble løftet opp for at alle som tror skal ha evig liv. Fra Romerne 8 og Efeserne 2 løftes temaet Guds gave frem: fra skapelsen av er det Guds natur å gi, ikke å kreve, og mennesket blir bedt om å hvile i tillit til dette slik et barn hviler trygt hos sin mor.
Talen går videre til budet om å ære far og mor, og bruker det som inngang til et personlig vitnesbyrd om bitterhet som lå skjult bak et krav om at andre måtte be om tilgivelse. Gjennom Matteus 6 og en lengre modningsprosess viser taleren hvordan denne bitterheten ble avdekket, bedt over og til slutt løst opp, med et bilde av et datavirus som må fjernes fra kjernen for at systemet skal bli friskt igjen.
Talen ender i et bilde fra Åpenbaringen 5, der bare Lammet er verdig til å låse opp det som er bundet, og kobler dette til at Guds Ånd fornyer og gir gaver til den som er satt fri. Konklusjonen er en appell om å se ærlig på det som ligger i eget hjerte, og stole på at Gud, som er rik på miskunn, både avdekker og gjenoppretter.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 1:26-31
26. Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. 27. Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. 28. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! 29. Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. 30. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. 31. Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.
Johannes 3:16
16. For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;
Romerne 3:20
20. siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.
Romerne 8:31-39
31. Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 32. Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 33. Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; 34. hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss; 35. hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? 36. som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår. 37. Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss. 38. For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, 39. hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Galaterne 4:4-5 (parafrasert)
4. men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5. forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
Efeserne 2:4-6
4. Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, 5. gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser — av nåde er I frelst — 6. og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,
Efeserne 2:8-9
8. For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 9. ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.
| 