Kort om talen
Talen holdes på oppstandelsesdagen og tar utgangspunkt i Romerbrevet 6:5 og 1. Mosebok 17:1, der Gud åpenbarer seg for Abraham som El Shaddai – Den allmektige, livgiveren. Talen viser hvordan Abraham, gammel og uten egen kraft, må hente næring og styrke fra Guds løfter i stedet for å stole på egen forstand, slik Ismael ble et resultat av en menneskelig omvei bort fra løftet.
Hovedbudskapet er at menigheten på samme måte må «spise av» Guds ord og løfter for å motta oppstandelseskraft, i stedet for å søke styrke i tradisjon eller denominasjon. Talen advarer mot den denominasjonelle ånden og opprørsånden, og løfter fram Abrahams forventning og fellesskap med Herren som forbilde for hvordan man venter på Jesu gjenkomst.
Talen avsluttes med en appell om å vende blikket mot Jesus, nære seg daglig av Ordet gjennom bibellesning og bønn, og komme fram i tro for helbredelse, utfrielse og frelse – som et uttrykk for at Kristus lever og fortsatt gir kraft i dag.
Skriftsteder i talen:
1. Mosebok 17:1
1. Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
Romerbrevet 6:5
5. For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,
Galaterbrevet 4:22–31 (parafrasert)
22. Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
| 