Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Kolosserbrenne 2:16-17, der sabbat, høytider og offer beskrives som en skygge av det som skulle komme, mens Kristus selv er kroppen. Gjennom eksempler fra påske, pinse og løvhyttefest viser taleren hvordan de gammeltestamentlige forbildene alle peker mot Jesus, men at folket ofte så skyggen uten å kjenne igjen det den pekte på.
Hoveddelen handler om sabbaten. Den blir ikke bare forklart som en hviledag, men som et påbud om å minnes at man var slave og ble satt fri – derfor er den et bilde på Jesu frigjøring av mennesker. Talen viser fra Jesaja 58 og Markus 2 at hensikten aldri var strenge regler, men barmhjertighet: å sette fanger fri, mette de sultne og hjelpe de som trenger det. Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke omvendt.
Talen avsluttes med en appell om at forsamlingen skal speile Kristus slik bruden skal gjøre – uten unødvendige krav og byrder overfor hverandre. Budskapet er at ekte hvile i Kristus handler om å vise den samme nåden og friheten man selv har mottatt.
Skriftsteder i talen:
5. Mosebok 5:14-15
14. Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du. 15. For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen.
Lukas 8:10
10. Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
Kolosserne 2:16-17
16. La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat; 17. disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til.
| 