Kort om talen
Vi kjenner uttrykket «torn i kjødet» fra Paulus, som fikk store åpenbaringer og deretter en plage som holdt ham ydmyk. Mange tenker at all sykdom og alle vedvarende problemer på samme måte er noe Gud selv sender for å holde oss små, men talen viser at dette gudsbildet er feil. I stedet pekes det på at mange torner er selvpåførte: Abraham som dro med seg Lot og faren sin, Israel som valgte loven i stedet for det frie løftet, og Shamgar som møtte fiender som egentlig ikke hadde noen rett til å være i landet.
Hovedbudskapet er at vi må skjelne mellom en prøvelse Gud fører oss gjennom og en torn vi selv har sluppet inn gjennom vantro eller egne valg. Hver gang vi forlater Guds enkle løfte og velger en annen vei, oppstår det en torn som blir værende til den blir konfrontert.
Talen ender med en appell om å vende tilbake til det opprinnelige, ubetingede løftet og stå fast på det, slik Abraham og Shamgar gjorde, med tillit til at Guds nåde er nok som et fundament, ikke som en unnskyldning for å gi opp.
Skriftsteder i talen:
2. Korinterne 12:7
7. Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig.
2. Korinterne 12:9
9. og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig.
65-0829 Satans Eden (Branham)
| 