Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Salme 133 og bildet av oljen som renner over Aron, og kobler det til salvingen i 3. Mosebok 8 og profetien i Jesaja 61: Kristus er salvet, og den samme salvingen blir utøst over menigheten på pinsedag for å sette den i tjeneste for andre.
Deretter bruker talen historien fra Matteus 13 til å vise hvordan vantro i Jesu hjemby hindret ham i å gjøre mektige gjerninger der, som et bilde på at atmosfæren rundt oss avgjør hva Gud får gjøre. Eksemplene med Maria, som søker opp Elisabeth og en troens atmosfære, og disiplene som venter samstemt og lovprisende på øvre sal til Anden kommer, viser hvordan man aktivt går inn i rett atmosfære i stedet for bare å vente. Talen advarer samtidig mot at negative og kritiske tanker mot andre i menigheten skaper en atmosfære som stenger for Guds virke og hindrer at noen får hjelp.
Talen ender i bønn og appell om å tre inn i Guds atmosfære, legge bort vantro og kritikk, og holde fast på løftet i tro og lovprisning, med forventning om at Gud møter både de store og de personlige behovene når atmosfæren er rett.
Skriftsteder i talen:
Jesaja 61:1-4
1. Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, 2. til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 3. til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings klædebon i stedet for en vansmektet ånd, og de skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære. 4. Og de skal bygge op igjen det som blev ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter; de skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt.
Matteus 13:53-58
53. Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra. 54. Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? 55. Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 56. Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette? 57. Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus. 58. Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.
| 