Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i lengselen etter mer av Jesus og mindre av verden, og bygger dette på Romerne 8 og 1. Korinterbrev 15, som viser at kjødet kan bringes under Åndens lydighet og at legemet en dag skal forløses.
Hovedinnholdet handler om de tre legemer: det jordiske legemet vi lever i nå, det himmelske teofanilegemet som vokser frem etter den nye fødsel og som vi går inn i når dette livet tar slutt, og det herliggjorte legemet vi skal få i oppstandelsen. Med profetens vitnesbyrd som kilde beskrives hvordan de hellige på den andre siden er unge igjen, kjenner hverandre og lever i ren, hellig kjærlighet, mens de fortaptes virkelighet skildres som en alvorlig advarsel. Talen peker på at Jesus gikk fra Ord til kjød, mens bruden går motsatt vei, fra kjød til Ord, og knytter dette til Guds forutbestemmelse og til bortrykkelsen, der teofanien blir bindeleddet mellom det jordiske livet og oppstandelseslegemet.
Talen ender ikke i det profetiske utsynet, men i en stille oppfordring om å ligge i Sønnens nærvær til troen modnes, slik at budskapet ikke bare forstås, men får synke inn i menigheten.
Skriftsteder i talen:
Romerne 8:9–13
9. Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til. 10. Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. 11. Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder. 12. Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet; 13. for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.
2. Korinterbrev 5:1
1. For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.
| 