Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Thomas, disippelen som nekter å tro at Jesus har stått opp før han selv får se og røre naglemerkene. Ut fra dette stiller taleren spørsmålet om hva det egentlig vil si å tro, og forklarer troen som full visshet om det som håpes, bygget på vitnesbyrd og ikke på egne sanser.
Gjennom eksempler fra Moses, Abraham og Jakob viser talen at Guds tjenere ofte sto alene når Gud talte til dem, og at vi likevel tror på det de forteller fordi Gud stadfestet det de sa. Det samme prinsippet trekkes videre til broder Branhams tjeneste: selv om ingen andre var til stede når han opplevde ting med Gud, tror man på vitnesbyrdet hans på samme måte som man tror på profetene i Bibelen. Talen peker på at det er en selvmotsigelse å si at man tror på Bibelen, men ikke på profeter, siden Bibelen nettopp er nedskrevne vitnesbyrd fra mennesker som var alene med Gud.
Til slutt løftes troen frem som en gave fra Gud og en velsignelse for dem som tar imot den uten selv å ha sett, med en appell om å la troen hvile på hele Guds ord og ikke bare de delene man selv velger.
Skriftsteder i talen:
Johannes 20,29
29. Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.
Romerne 10,17
17. Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
Hebreerne 11,1
1. Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.
| 