Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Johannes 7, der Jesus underviser i tempelet under løvhyttefesten mens motstanden mot ham øker. Selv hans egne brødre tror ikke på ham, og folket tør ikke snakke åpent om ham fordi de er redde for de religiøse lederne.
Talen viser kontrasten mellom Jesus, som taler det Gud har sendt ham for å si, og lederne, som søker sin egen ære og bruker press, frykt og usannheter for å holde folket unna ham. Den advarer mot å dømme etter det ytre og oppfordrer til å granske det man hører med et åpent hjerte. På den siste dagen i høytiden, midt i et vannrituale hentet fra en sisterne, roper Jesus ut at han selv er kilden til levende vann — et bilde på Den Hellige Ånd som blir gitt til alle som tror på ham.
Talen ender med en appell om å kjenne igjen det samme religiøse presset i dag, og om selv å søke og ta imot det levende vannet Jesus tilbyr.
Skriftsteder i talen:
Johannes 7:3-5
3. Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! 4. for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden! 5. For heller ikke hans brødre trodde på ham.
Johannes 7:16
16. Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;
Johannes 7:18
18. Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.
| 