Kort om talen
Talen holdes pinsedag og tar utgangspunkt i spørsmålet om hva pinsen egentlig er — noe mer enn en følelsesmessig opplevelse av tunger og kraft. Med kong Josias som forbilde vises hvordan et menneske kan søke Gud aktivt, rydde bort det som ikke hører hjemme, og gjøre plass for at Guds ord skal komme fram igjen.
Talen bruker bildet av korn-innhøstingen: bygget som ble slått i påsken peker på Kristus, som ble knust for våre synder, mens hveten peker på bruden som modnes gjennom historien og først høstes inn i pinsetiden, en innhøsting som fortsatt pågår.
Konklusjonen er at den sanne pinsen er at Guds ord ikke lenger bare står skrevet på stein eller papir, men blir skrevet på hjertet, og talen oppfordrer tilhøreren til å søke Herren, rydde plass for ordet og la kjærligheten til Gud vokse fram av seg selv, ikke gjennom eget strev.
Skriftsteder i talen:
2 Krønikebok 34:1-2
1. Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem. 2. Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.
Johannes 14:15
15. Dersom I elsker mig, da holder I mine bud,
| 