Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i disiplene like etter Jesu himmelfart. De har vært sammen med Jesus i 40 dager, forstått Skriftene og fått hjertene sine tent, men når Jesus forsvinner blir de stående og stirre mot himmelen i stedet for å gå videre. To engler stiller dem spørsmålet om hvorfor de bare står og ser oppover, og minner dem om oppdraget: gå inn i byen og vent der til de blir utrustet med kraft fra det høye.
Talen bruker bildet av serafene i Esaias 6 — ærbødige, ydmyke og i bevegelse — som modell for hvordan disiplene forbereder seg på den øvre salen. De ydmyker seg, bekjenner for hverandre og legger bort frykt og uro, i stedet for å søke nye teologier eller store åpenbaringer. Ventetiden beskrives ikke som passivitet, men som tillit og hvile i troen på at Gud oppfyller sitt ord.
Til slutt løftes kallet fra Esaias 6, «hvem skal jeg sende», som en utfordring til hver enkelt om å la seg rense og fornyes innenfra, og selv svare ja på Guds kall. Talen avsluttes med en oppfordring til å være i bevegelse som rennende vann, ikke stillestående, og til å vente i ærbødighet og ydmykhet inntil kraften fra det høye kommer.
Skriftsteder i talen:
Lukas 24:45
45. Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
Lukas 24:47-49
47. og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48. I er vidner om dette. 49. Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
| 