Kort om talen
Talen tar utgangspunkt i Johannes 12, hvor greske proselytter kommer til Jerusalem og sier: «Herre, vi vil se Jesus.» De sto rett foran Ham, men kjente Ham ikke igjen, fordi de lette etter Ham i feil form. Talen stiller det samme spørsmålet i dag: hvorfor ser noen Jesus mens andre ikke gjør det? Svaret er at det ikke handler om egen innsats, men om at Gud i sin nåde velger å åpenbare seg.
Jesu svar til grekerne var bildet av vetekornet som må falle i jorden og dø for å bære frukt. Han kunne ikke ses fullt ut i kjøtt og blod i Jerusalem, men skulle etter død og oppstandelse åpenbares i en ny form gjennom menigheten. Talen løfter dette videre til vår egen tid: Gud åpenbarer seg i dag gjennom det profetiske ordet og en stadfestet tjeneste for tiden, ikke gjennom religiøse systemer og konfesjoner.
Talen munner ut i en oppfordring om å komme ut av det religiøse og bundne, og inn til en levende relasjon med Herren, forankret i Åpenbaringen 18:4. Gjennom hele talen går en dyp takknemlighet over å ha fått se og gjenkjenne Jesus i den formen Han er i i dag – ikke som noe man har fortjent, men som en ren nådegave fra Gud.
Skriftsteder i talen:
Johannes 12:21
21. Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
Johannes 12:24
24. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
| 