Kort om talen
Her er resymeet:
Kvelden bygges rundt taleren sin lengsel etter nattverd og en bekjennelse om at han savner dette fellesskapet. Ut fra 1. Korinterne 11 blir nattverd forklart som toveis kommunikasjon med Jesus, ikke bare et ritual — et fellesskap der Herren faktisk svarer tilbake.
Talen bruker bildet av Pilatus og Herodes, som sender Jesus mellom seg, for å vise hvordan vi kaster hverandre mellom oss gjennom baksnakkelse og dømming. Fotvasken løftes frem som motbildet: å bøye seg ned for hverandre i stedet for å hevde seg selv. Videre trekkes linjer til påsken i Egypt, der blodet på dørstolpen er eneste trygge sted, og til Åpenbaringen 3:20 om at Jesus banker på og vil holde nattverd med den som åpner.
Mot slutten kontrasteres Judas, som selger Jesus for lite, med bruden som holder fast fordi hun har smakt at Herren er god. Budskapet er at nattverd ikke er noe vi gjør én gang i måneden, men et nærvær vi kan leve i hver dag. Kvelden avsluttes med bønn og sang, og nattverd annonseres til første søndag i november.
Skriftsteder i talen:
1. Korinterne 11:23–26
23. For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, 24. takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig! 25. Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! 26. For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
| 