«Viktigheten av tilgivelse»

Kort om talen

Talen tar utgangspunkt i at alt som har med Gud å gjøre, handler om relasjoner. Vi er ikke skapt for å stå alene, men for fellesskap med Gud og med hverandre, og Gud ønsker nærhet med oss. Fra Stefanus, som ba om tilgivelse for dem som steinet ham, føres vi videre til en personlig fortelling om bitterhet som vokste seg så sterk at den ble til likegyldighet, og som stengte for kraften i kristenlivet.

Talen legger deretter fram Bibelens undervisning om tilgivelse steg for steg: at ingen av oss er bedre enn den som har krenket oss, at Gud tilgir oss slik vi tilgir andre, at vi selv skal ta initiativ til forsoning, og at det ikke finnes noen grense for hvor mange ganger vi skal tilgi. Lignelsen om tjeneren som fikk ettergitt en stor gjeld, og fortellingen om kvinnen grepet i synd, viser hvor alvorlig det er å nekte andre den nåden vi selv har fått.

Talen ender ikke i krav, men i nåde: kjærligheten dekker over en mengde synder. Tilgivelse beskrives som en prosess som begynner med et viljesvalg, men som fullføres ved Guds kraft, og talen avsluttes med en invitasjon til hvile, fred og legedom for dem som strever med sår som ikke vil gro.

Skriftsteder i talen: