Kort om talen
Talen tegner opp hele Guds frelsesplan som én sammenhengende bevegelse der Gud stiger stadig nærmere mennesket. Reisen går fra Gud alene med sine tanker, via engleskapelsen og menneskets fall, til Jesu fødsel, død på korset og oppstandelse, og videre til Den Hellige Ånds komme på pinsedagen.
I sentrum står bildet av Gud som en far som lengter etter fellesskap med sine barn, illustrert gjennom lignelsen om den fortapte sønn. Abrahams tro løftes frem som forbilde: troen handler ikke om å være feilfri, men om å si et helhjertet ja til Guds ord. Talen tar også opp hvorfor fellesskap i menigheten er nødvendig, og advarer mot stolthet og selvopphøyelse.
Til slutt peker talen fremover mot en fullendelse der Gud til slutt blir alt i alle, og utfordrer tilhøreren til å svare på Guds nedstigning med et ja fra hjertet til alt han har sagt og gjort.
Skriftsteder i talen:
5. Mosebok 32,6
6. Lønner I Herren således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde dig til sin eiendom? Han skapte dig og dannet dig.
Efeserne 3,14-19
14. Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen, 15. som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, 16. at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, 17. at Kristus må bo ved troen i eders hjerter, 18. så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er, 19. og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.
| 