Kort om talen
Talen handler om ydmykhet som livsholdning for Guds ord. Taleren tar utgangspunkt i sin egen svakhet og avhengighet av Herren, og viser gjennom Matteus 11 hvordan Jesus åpenbarer seg for de små og ydmyke, ikke for de stolte.
Gjennom bilder fra Esekiel 16, kong Salomo, kong Usias og Moses viser talen hvordan nærhet til Gud og velsignelse kan snu til stolthet og fall, mens ydmykhet holder mennesker og folk nær Herren. Dette knyttes til dagens situasjon for Israel og til menighetens egen vandring, der sann ydmykhet betyr å gi Guds ord rett i eget liv, ikke å spille beskjeden utad.
Talen ender i en bønn og appell om at vi ydmyker oss under Guds ord, slik løftet i 2. Krønikebok 7,14 sier, og minner om at det menigheten trenger mest, er Jesus selv.
Skriftsteder i talen:
2. Kronikebok 7,14
14. og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.
Matteus 11,25-30
25. På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige; 26. ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. 27. Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. 28. Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! 29. Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. 30. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
