Kort om talen
Ydmykhet og tilbedelse hører sammen, for uten et bøyd hjerte er selv den fineste tilbedelse tom. Talen tar utgangspunkt i 2. Krønikebok 20, historien om kong Josafat, som møter en fiende langt sterkere enn ham selv og innser at han ikke har noen sjans på egen hånd. Slik kan også vi kjenne oss overkjørt av krefter som virker altfor store og mange.
Talen viser hvordan fienden ofte sniker seg inn i det stille, forkledd som noe godt, i stedet for å angripe åpenlyst. Josafats svar er ikke våpen eller strategi, men å ydmyke seg foran Gud, be, og la folket gjøre opp med hverandre. Seieren kommer ikke ved at fienden slås, men ved at hjertene bøyes i tilbedelse og lovsang, og Gud selv griper inn.
Budskapet peker fram mot Kristus som kommer for en brud som er ydmyk og tilbedende. Appellen er å søke Gud i det stille, erkjenne egen litenhet, og la Herren stride kampen mens vi holder oss stille og tilbeder.
Skriftsteder i talen:
2. Krønikebok 7:14
14. og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.
2. Krønikebok 20:9
9. Om nogen ulykke kommer over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, så vil vi stille oss foran dette hus og for ditt åsyn, for ditt navn bor i dette hus, og vi vil rope til dig i vår trengsel, og du vil høre og frelse.
| 