Opphavet til alt

Johannes evangelium kap. 1: 1-4 erklærer så vakkert:

“I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.”

og vers 14:

“Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.”

Vers 14 erklærer at Ordet ble menneske. Ordet er Jesus Kristus. Alt er blitt til ved Ham.

Den evige Gud lengtet etter fellesskap. Noen å elske. Noen å ha fellesskap med. Noen som elsker tilbake.

Ut fra Gud kom Guds Sønn. Så talte Han Ordet. Og skapte. Jesus sier i Johannes 8:58, “Før Abraham var, Jeg er …”

Johannes evangelium kap. 1 erklærer at Ordet er opprinnelsen til hele skapningen.

Ordet satte alle ting i rett stand. Det var harmoni i Guds skapning. Ordet satte menneskene til å forvalte skapningen. Og menneskene elsket Gud. De hadde det fellesskapet som Gud lengtet etter.

Men så kom fallet

Ett eneste lite Ord ble tolket feil. Ved resonnering. “Har Gud virkelig sagt …?” Ved den frie vilje. Og fellesskapet med Gud ble ødelagt.

Men Ordet, full av kjærlighet, hadde åpnet en vei for mennesket. Han ga en åpning for et stedfortredende offer. Den skyldige kunne legge hendene sine på et uskyldig lam. Det Levittiske prestedømme ble innført. Når dyret ble drept ble syndene overført slik at det døde i stedet for synderen.  Mennesket var da skyldfrie i Guds øyne. Fordi han elsker menneskene. Han ville redde menneskene. Men disse ofringene endret ikke menneskets natur. Det hadde fortsatt like stort ønske om å synde.

Du må bli født på ny!

Ordet skulle komme til å bli menneske. Det skulle innføres ett nytt offer. Et nytt prestedømme, som hebreerbrevet kaller det Melkisediske prestedømme. Et evig prestedømme. Et offer som varer, og som ikke ender. Et offer som skulle endre menneskets natur.

Kristus

Jesus kom til verden. Født av en jomfru. Uten arvesynd. Uten syndig natur. Han ble prøvet og testet. Og viste seg å være et fullkomment lam, verdig til å ofres for Sine elskede.

“For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.” Joh. 3:16-17

Villig tok Han, Ordet, straffen. For å åpne vei for et gjenopprettet fellesskap. Denne gangen gjorde Han det ofringene av dyr ikke klarte. Han er et vedvarende offer, som banet vei for en at vår syndige natur kan endres. Dette kaller vi den nye fødsel.

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Joh. 3:3

Og Gud sendte Sin egen Ånd til å være i Sin menighet. Hans Kraft og Ånd som kan beseire djevelen, synden og den syndefulle naturen.

“Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.” Ap. gj. 2:38

Dette er innledningen til den kristne menighetstiden. Dette er utgangspunktet for kristen tro. Troen på Guds Ords frelse og redning av menneskeheten.